Det var en gang, for lenge siden, da det fantes TVer med billedrør… Og man brukte film…
Jeg hadde et Lomokamera. En morsom liten sak. Fokus hadde tre innstillinger: Nært, lenger borte og veldig langt borte. Lukkeren hadde faktisk en autofunksjon, så kameraet kunne selv bestemme når eksponeringen var riktig. Det hadde en tendens til å ripe opp filmen, og av og til gikk filmen i to når man spolte den tilbake. Helt perfekt til de billigste filmene man kunne oppdrive!
Jeg fikk en idé. Hva med å fotografere bildet på TVen mens det endrer seg? Såpass lite lys var det at lukkertidene ville bli litt lange, så bildet ville nærmest gli over filmen i stadig forandring.
En venn av meg hadde en stor, selv dengang, gammel TV. Og noen videofilmer med diskutabelt innhold… Så vi gikk igang. Lukker på auto, kameraet håndholdt på forskjellige avstander fra skjermen. Prøve å fange visuelt interessante områder av skjermen før og imens det gled over i noe nytt.
Resultatene ble nydelige!
Senere hadde jeg en utstilling på Kafé Akvariet (Folken, Stavanger) med en 10-12 av bildene fra dette prosjektet.
